Det var en særdeles kry Hanssen som var til stede under avdukinga for å se det endelige resultatet av skulpturen barna har laget av armen han mistet i ei ulykke mens han vasket inne i Vikabåndet.

[–] Dette er utrolig. Med store bokstaver. Det er flott å se deres versjon av det som skjedde. De har jo også laget tegneserie, hvor jeg klatrer ned stigen etter jeg har mistet armen. Hele stigen er rød av blod på tegningen, det var kanskje ikke så dramatisk, sier Arnold og ler.

[–] Var det vondt?

Han har fått mange spørsmål fra barna om sin manglende arm når han har vært på besøk i barnehagen. Det vanligste er om det var vondt.

[–] Da svarer jeg som sant var at det var så vondt at jeg ikke klarte å svime av. Det har brent seg fast i minnet å se armen min ligge foran med inne i båndet.

Hanssen hadde ekstra motivasjon for å komme seg på føttene etter ulykken. Han var nemlig nyforelsket.

Reven og bussen

[–] Og her står vi sammen, 42 år etter. Hun har vært med på hele reisen, sier Arnold og tar ett godt tak rundt kona Borgny.

Barna i Selfors barnehage har jobbet med skulpturen gjennom hele året. Det hele begynte med vandringer i nærmiljøet, hvor ting som interesserte barna ble inspirasjon for kunst. Et kumlokk ble en stjerne, reven på sportsbutikken trengte sin egen buss, og en sykkel de fant i elva, ble forvandlet til en drage.

Resultatene er spredt hele veien fra barnehagen til Vikabåndet, hvor altså hovedfiguren ble avduket.

Båndet har interessert ungen fra første øyeblikk. Var det monster der inne eller julepakker?

[–] Det er jo forferdelig at vi ikke har visst at vi har Norges lengste bygning i Rana. Nå vet vi det. Barna har klatret, forsket, og til og med vært oppe i båndet og gått inni det. Vi er opptatt av at prosessen er på deres premisser, sier Tove Aasen som er en av pedagogene som har vært ansvarlige for prosjektet.

[–] Hade armen!

At barna har lært mye er det ingen tvil om.

[–] Oppe i båndet var det skittent, og vi måtte ha på maske og hjelm. Der inne mistet Arnold armen, for bandet ble slått på når han vasket. Og da sa han hade armen! Det snurrer så fort der inne, skjønner du. Det er lydene du hører. Men det er ikke skummelt, selv om det er mørkt der inne, forteller Mathilde Nilsen Sandstad.

Armen er blitt til ved hjelp av kunstner Yvonne Rosten med Arnold Hanssen som tålmodig modell. Avgjørelsene og jobben med kunstverket er gjort ved oppfølging i barnehagen og barnemøter.

Der har de diskutert farger og utforming, og framsatt sine argumenter.

Ivar Hartviksen i MIP forteller at han aldri har hatt yngre folk på omvisning i industriparken. Han er imponert over prosjektet.

[–] Det pedagogiske opplegget her er enestående. Det er lek som kan relateres ikke bare til historien vår, men også samfunnet rundt. Helt fantastisk innsats, skryter Hartviksen.

Etter avdukingen har skulpturen nå fått sin faste plassering i barnehagen, hvor barna kan se den hver dag.

«Dette er utrolig. Med store bokstaver»

Arnold Hanssen