Undervisningen har som målsetting å lære opp voksne som jobber med visuelle kunstfag slik at de får utvikle både det kunstneriske og det menneskelige aepektet av seg selv.

Kunstneriske og menneskelige prosesser henger sammen. Vi  oppnår større resultater ved å utvikle flere sider enn bare det rent faglige dette fordi kunst ikke skapes av teknisk eller håndverksmessig evne og forståelse alene, men også av en indre nødvendighet hos den enkelte. 

Vi legger stor vekt på at elevene skal bli sett og få mulighet til å utvikle sitt eget potensiale. 

Når det oppstår et samspill mellom kunnskap, musisering og  bevissthet, så danner dette grunnlag for en kunstnerisk og personlig utvikling som bærer deg gjennom et helt liv. Du lærer ikke kun et fag som du kan benytte her og nå, men du lærer å arbeide i prosess slik at du kan utvikle kunsten og deg selv gjennom mange gode skapende år. Når du åpner deg for dette er du også en bedre veileder i møte med dine egne elever fordi du forstår prosessen innenfra.

”Det kunnskapsrike menneske.” I kunsten finnes det et alfabet, noen helt grunnleggende prinsipper som alt annet springer ut av. Vi kan godt si at dette er klassiske prinsipper. Disse prinsippene er i seg selv abstrakte og danner grunnlag for både en abstrakt og en figurativ billed forståelse.

For å kunne uttrykke deg på en hensiktsmessig måte i forhold til det du ønsker å oppnå kan det være lurt å kunne dette alfabetet til en viss grad. Det gir deg stor frihet og trygghet å kunne tegne og vite noe om lys og skygger og vite noe om hvordan du lager illusjon av form med farger og kontraster. Gjennom å kunne flere teknikker er det også lettere å vite hvilke virkemidler du kan bruke for å oppnå det du vil for deg selv. Dette gjelder også barn. For at de skal kunne ta bevisste valg må de kjenne til hvilke valgmuligheter de har og hvordan de bruker disse.

”Det musiske mennesket.” Handler ikke om hvor vidt noe er riktig gjort. Det er det musiske som skaper det kunstneriske uttrykket og som gir deg som utøver den store gleden ved å skape. Det er når din nærhet til materialene, din glede over å gå inn i ”stoffet” og i flatene, når du "mister deg selv", når gråtoner blir til lys og stemning, når du oppdager fargeklanger som ressonerer inni deg - at kunsten får liv.

Det er denne autentiske opplevelsen som oppleves av andre når de ser din kunst, de ser den sanselige nærheten du har hatt til ditt arbeid. Evnen til å gi av seg selv i kunsten er ingen selvfølge, det er også noe du kan lære eller utvikle selv.